Forbrukslån i Norge
Å ta opp et forbrukslån har vært mer og mer vanlig i Norge. Dette har blitt en populær måte for å få tilgang til raske lån. Norge er faktisk det land i verden hvor det tas opp flest forbrukslån basert på antall innbyggere. Alle norske statsborgere som er myndige, har i utgangspunktet mulighet til å kunne søke om et forbrukslån.
Hvem er det som tar opp forbrukslån?
Mange tror at de fleste som tar opp et forbrukslån, er unge mennesker som bruker lånet til nettopp det – forbruk. Forskning har vist at dette faktisk ikke er tilfelle. De fleste som tar opp forbrukslån i Norge, er de som allerede eier egen bolig, eller førstegangskjøpere. Noe av grunnen til dette, er at boliger i Norge har hatt en kraftig verdiutvikling de siste årene. For å få et forbrukslån, er det i utgangspunktet ikke noe krav for sikkerhet, men kan man som låntager stille med sikkerhet i egen bolig, blir rentene og betingelsene for lånet mye bedre. For de finansinstitusjonene som innvilger lån, er sikkerhet i bolig noe av det beste de kan få. Mange av låneinstitusjonene ser derfor bort fra inntekten til låntager, og kun på hvilken sikkerhet låntager kan gi i form av fast eiendom.
Hvorfor er forbrukslån så populært i Norge?
En av grunnene til at forbrukslån er blitt så populært i Norge, er at dette er et lån som i utgangspunktet ikke krever noen sikkerhet. Man kan bruke lånet til hva man vil, enten det er ferie, sykkel eller refinansiering av bolig. En annen grunn, er også at en søknad om et forbrukslån stort sett blir behandlet veldig raskt. Mange banker, kredittkortselskaper og finansinstitusjoner utsteder i dag lån eller kredittkort på dagen. Systemet i Norge er automatisert, og det er derfor enkelt for långiver å sjekke gjeldsregisteret for å se om søkeren av lånet har noen form for betalingsanmerkninger eller inkassokrav.
Mislighold av forbrukslån
Dessverre ser man nå også at det er flere og flere som misligholder sine forbrukslån. Faktisk har en av tre kunder med forbrukslån betalingsproblemer. En av grunnene til dette er nettopp det at banker og långivere tar større hensyn til sikkerhet enn inntekt og låntagers mulighet til å betjene lånet. I motsetning, er det i Danmark og Sverige inntekten som styrer muligheten til å få forbrukslån.
Staten har derfor sett seg nødt til å gå inn å se på noen av vilkårene som må fylles for at banker og finansforetak skal kunne innfri en søknad om forbrukslån.
Dette er noen av kravene som stilles:
- Betjeningsevne: Banker og finansforetak skal ikke kunne gi et forbrukslån hvis ikke kunden har evnen til å tåle og betjene en renteøkning på fem prosentpoeng på kundens samlede gjeld.
- Gjeld i forhold til inntekt: Banker og finansforetak skal ikke kunne yte et forbrukslån dersom kundens samlede gjeld er over fem ganger årsinntekten.
- Avdragsbetaling: Bankene og finansforetakene skal kreve at det gjøres en månedlig nedbetaling av lånet. Den månedlige nedbetalingen skal minst være et beløp som gjør at lånet skal kunne nedbetales i løpet av fem år.
Hvor går utviklingen på forbrukslån?
I den senere tid har man nå sett at antall forbrukslån er synkende. Toppåret for forbrukslån var i 2019, og de to siste årene har antall forbrukslån gått ned. Mye negativ presse samt kravene fra staten kan være noen av årsakene.
Mange synes det er flaut å oppgi at de har et forbrukslån. Forbrukslån står nederst på rangstigen over de ulike lånene man kan ha. Forbrukslån er likevel fremdeles veldig populært blant nordmenn. Så mange som 2 av 3 nordmenn som har tatt opp forbrukslån en eller flere ganger har fremdeles et forbrukslån. Faktum er også at skal man ta opp et usikret lån, er forbrukslån det mest forutsigbare og rimeligste låneproduktet på markedet.