Derfor markedsføres ikke SMS-lån i Norge

For noen år tilbake var det en periode der enkelte nisjebanker markedsførte såkalte SMS-lån. Lånene var som regel på små summer, og alt du trengte var en mobiltelefon og et kontonummer for å få lånet tildelt. Slik markedsføring ser du ikke i dag.

Slik virket SMS-lånene

Idéen bak SMS-lånene var at folk skulle kunne skaffe seg små lån uten sikkerhet mer eller mindre umiddelbart. Man sendte en SMS til banken med ønsket lånesum, samt kontonummeret man ville ha lånet utbetalt til, og så skulle pengene overføres til kontoen med en gang.

I praksis virket ikke dette så enkelt. Dersom søknaden for eksempel ble sendt på en fredags ettermiddag, ville låntakeren uansett måtte vente til mandag før pengene kom inn på kontoen.

Ulovlig å markedsføre SMS-lån

Mens det i Sverige er ganske vanlig med såkalte SMS-lån, har myndighetene i Norge slått ned på denne typen utlånspraksis. Bankene har blant annet ikke lov å fokusere på at et lån kan skaffes raskt når de markedsfører lånene sine. Her ville det å markedsføre SMS-lån vært et brudd på reglene, i og med at hele hensikten med lånetypen er nettopp den raske utbetalingen.

Det er også blitt strengere krav til bankenes kredittvurdering, noe som i praksis gjør det umulig å utbetale et lån kun noen minutter etter at søknaden ble sendt.

Bra for norske forbrukere

En del av hensikten med myndighetenes innskjerpelser på denne typen forbrukslån, er å dempe mulighetene for å låne på impuls. Det kan vi forbrukere egentlig være glade for. Om det var mulig å skaffe seg et lån via SMS på kun noen minutter, ville det garantert blitt tatt opp lån som folk egentlig ikke trengte, og som de deretter angret på. Selv om lånet teknisk sett kunne blitt betalt tilbake med en gang dersom man angret, ville affæren kostet minimum det som tilsvarer etableringsgebyret.

Meget høye renter på smålån

Regnet i prosenter vil et lite forbrukslån alltid bli relativt dyrt. Lånene skal som regel betales tilbake over et lavt antall terminer. Dermed vil et etableringsgebyr og alle termingebyrene ha en ganske stor innvirkning på den effektive renteprosenten. I tillegg har bankene en prosentvis høy inntjening på små lånesummer.

Den gangen SMS-lån var vanlig også i Norge, kunne du for eksempel låne 5000 kroner, og havne opp med årsrenter på flere tusen prosent. Renter skal nemlig alltid oppgis per år, men det aktuelle lånet ble i praksis tilbakebetalt på 1 til 2 måneder.

De reelle kostnadene

I kroner og ører trenger ikke et smålån bli hinsides dyrt, men bare så lenge lånet blir gjort opp raskt. Dette kan vi illustrere med et noenlunde typisk eksempel fra en av nisjebankene som utelukkende tilbyr små lånesummer med kort nedbetalingstid:

  • Lån på 5000 kroner, med 2 måneders nedbetalingstid (2 terminer).
  • Etableringsgebyr 350 kroner
  • Fakturagebyr 90 kroner (dette blir betalt én gang per termin, det vil si 2 ganger i vårt eksempel)
  • Nominelle renter 94%
  • Effektive renter 371%

Som vi ser blir renteprosenten temmelig avskrekkende, og dette er heller ikke det verste rentetallet du kan bli tilbudt. Låner du mindre penger, for eksempel 3000 kroner, vil renteprosenten stige drastisk.

I kroner vil likevel låneutgiftene bli noenlunde akseptable. For lånet på 5000 over 2 terminer vil totalkostnadene bli like i overkant av tusen kroner. Dette må nok banken ha for å kunne drive forsvarlig.

Farlig med smålån som ikke gjøres opp

Et gjentagende problem med smålån er at folk ofte tar opp flere av de på samme tid. Det er også mange som ikke betaler tilbake like raskt som låneavtalen tilsier. Som vårt eksempel viser så koster et lån på 5000 kroner så mye som 500 kroner per måned i renter og gebyrer, når det tilbakebetales på 2 måneder. Dette blir det fort mye penger av dersom du utsetter tilbakebetalingen. Hadde vårt lån på 5000 løpt over 12 terminer (et helt år), ville kostnadene for lånet blitt cirka 4500 kroner, noe som er nesten like mye som det vi lånte.

Du finner rimeligere små forbrukslån

Det lille knippet med nisjebanker som markedsførte SMS-lån eksisterer fortsatt, og lånesummene de tilbyr er fortsatt på kun noen tusenlapper. Disse er også som regel de dyreste lånealternativene du finner.

Vår formening er at dersom du først trenger å låne en lav sum (de fleste burde satse på sparing i stedet), er det bedre å hente inn tilbud fra de større bankene. Alle banker som tilbyr store forbrukslån, yter naturligvis også lån på lave summer. Grensene for hvor lite lånet kan bli varierer fra 5 000 kroner i noen banker, til 25 000 kroner i andre.

Oppsummering

Nisjebankene reklamerer ikke lenger for såkalte SMS-lån. Etter innskjerpelser fra myndighetene har ikke bankene anledning til å vektlegge rask utbetaling i markedsføringen sin. For forbrukerne er dette positivt, og det er færre som tar opp dyre lån på impuls.

Smålån koster som regel mye rent prosentvis. Å ta opp flere små forbrukslån på samme tid kan bli veldig dyrt, og det er mange som har havnet i gjeldsproblemer på grunn av denne typen gjeld.